Tromsdalstinden, Sálasoaivi

I Tromsø kalles fjellet bare Tinden. Fjellets topp, 1238 meter over havet - ligger bare ni kilometer i luftlinje fra torget i Tromsø sentrum, og er nesten en del av byen. Om fjellet er nær byen, har det likevel en avstand til den. Denne avstanden forsterkes ved at fjellet ofte er helt eller delvis skjult i tåke og skyer. Noen tusen besøker fjellet hvert år. I året 1994 var 4770 på toppen, i 1995 var det 3190 og i 1998 var det 3870 som skrev seg inn i Tindboka. Noen går ofte, og noen går hele året. Rekorden for ett enkelt år er 109 turer, mens rekorden totalt for en og samme person er 430 turer til toppen. For andre er det viktig å ha vært på toppen i hvert fall én gang, mens kanskje de fleste opplever fjellet mest visuelt, på byens avstand. Noen beskriver Tinden som et ikon, andre som en logo, et av byens kjennemerker, og som et viktig symbol for byen.

I Tromsø Tidende fra1840, omtales fjellet både som Tromsdalstind og som Tinden. På et kart datert 1844, egentlig fra 1838 som vedlegg til Gaea Norvegica, kaller B.M. Keilhau fjellet Ramfjordtind. Samene har opp gjennom tidene hatt flere navn på fjellet. I dag er fjellets samiske navn Sálasoaivi. I mange generasjoner flyttet familien Omma hver sommer reinflokken sin fra Karesuando i Sverige til Tromsø-området. Morten Omma, født ca. 1884, kalte fjellet Bassevárrie, Det Hellige Fjellet. Andre varianter er Basse-oaivi, Hellig-toppen, Salas-naste, Salas-stjerna eller Sálas-cohkka, Sálas-toppen. I følge reineier Isak Tore Oskal brukte karesuandosamiske Margrethe Kitti navnet Sarvaoaivi, Elghodet eller Elgtoppen. På Tinden er det også et sted som heter Galbár. Galba betyr enten elg-gevir, eller den breie hornflata med tagger forrest på et rein-gevir.

Oaivi betyr altså hode, eller øverste del av for eksempel et fjell. Sálas kan bety fangst, bytte eller rov. Navnet Sálasoaivi kan kanskje derfor fortelle om fjelltoppen der det drives fangst eller jakt. Omma skal ha sagt at Sálas kan komme av sjiella, som han mente var et synonym for bassi – hellig. I følge samiske ordbøker kan siella  bety en “fødselsgave eller finnerlønn”, eller det kan være en offergave til jorda, for å beskytte seg mot jordas ånder.

Et annet samisk ord som har vært nevnt i tolkningen av sálas, er sálla, som betyr favn eller omfavnelse.  Favn er “rommet mellom to utstrakte armer”, og det er lett å assosiere indre del av Tromsdalen som en favn, som er beskyttet “av sterke armer” på begge sider. Andre har tenkt noe tilsvarende. En besøkende i året 1915 beskriver byen og øya, sett fra Tinden, som ”et sommerens barn i vinterens armer”.

Arvid Sveen,
etter Tromsø Tidende 1841, B.M. Keilhau 1844, Jon Petter Gintal og Hans Ragnar Mathisen 2004, Berit Marit Hætta 2006, Tolleiv Davidson 1915, Tindboka 1994-99,
Brita Kåven og flere 1995.